Søk English (United States)  Norsk, Bokmål (Norge) Svenska (Sverige)  Dansk (Danmark)
2. august 2014..:: Hjem::..Registrer  Logg inn
 Artikkel detaljer

Kvadrantidene lyser opp vinterhimmelen




Meteorsvermen Kvadrantidene er en av de beste, men minst kjente regelmessige meteorsvermene. Natt til 4. januar vil vi kunne observere opp til 120 meteorer i timen. Denne gangen vil meteorsvermen også være spesielt gunstig fordi Månen glimrer med sitt fravær. Så fra steder uten mye lysforurensning, vil det være mulig å oppleve mange av meteorene. Dermed vil du ikke bare kunne se de lyseste meteorene, men også de svakere ”stjerneskuddene”.

Astronomer antar at Kvadrantidene vil nå sitt maksimum rundt kl. 02.00 norsk tid.  Du trenger en klar, mørk himmel for å se mer enn bare noen få Kvadrantider. "Mørk" betyr minst 60 km fra lysene i en stor by. Du trenger ikke et teleskop eller kikkert - faktisk fungerer øynene alene best fordi de gir det største synsfeltet.

Et viktig poeng å huske på om du har tenkt deg ut for å få med deg meteorsvermen er at du må passe på å kle deg godt for å holde varmen. Observasjon er ikke en fysisk aktivitet - du må bare bli stående eller sittende.

Kvadrantidene stråler ut fra den nordlige delen av stjernebildet Bootes, som vil ligge lavt mot øst ved midnatt men bevege seg høyere på himmelen utover natten. Kvadrantidene fikk sitt navn fra en konstellasjon som ikke lenger er i bruk, Quadrans Muralis (Murkvadranten), som brukes til å okkupere denne regionen av himmelen.

Fakta om Kvadrantidene

  • Den tidligere konstellasjonen Quadrans Muralis befant seg opprinnelig mellom Hercules høyre fot, Bootes venstre hånd og Dragen. Det representerte Murkvadranten til den franske astronomen Jérome Lalande (1732-1807). Lalande brukte sin kvadrant til å kartlegge omlag 50.000 stjerner i sin tid på College de France. Den franske globusmakeren J. Fortin innførte Quadrans Muralis som en konstellasjon i sitt atlas fra 1795.
  • Meteorsvermen Kvadrantidene stammer fra en nærjordsasteroide kalt 2003 EH1. Selv om astronomene klassifiserer 2003 EH1 som en asteroide, antar de fleste at det er en død komet. Kvandantidene Det var først i 1893 man innså at Kvadrantidene er et årlig meteorregn.

Fakta om meteorsvermer

  • Meteorer er små partikler av stein og metall som Jorden treffer i sin bane rundt Solen. I rommet er disse partiklene "meteorider." Når de brenner opp i atmosfæren, blir de betegnet som "meteorer." Hvis de overlever den brennende ferden gjennom atmosfæren og treffer jorden, blir de ”meteoritter”.
  • Ingen kjente meteoritter har kommet fra et meteorregn - partiklene er for små til å trenge gjennom atmosfæren.
  • For å være synlig, må en meteor være innenfor ca 200 km fra en observatør.
  • Meteorer bli synlige i ca. 90 km høyde. Nesten alle brenner opp før de når en høyde på 80 km.
  • En typisk lysende meteor er produsert av en partikkel med en masse mindre enn 1 gram og er ikke større enn en ert.
  • På netter uten meteorsvermer kan man i gjennomsnitt se ca 6 meteorer per time.
  • En meteoroide treffer atmosfæren i hastigheter på mellom 81 000 og 265 000 km/t.

Diskuter artikkelen her.



Forfatter: Eirik Sørensen
Dato publisert: 28.12.2010
Antall views: 3358

Return

  
Copyright 2006-2012 Stjerneporten   Betingelser for bruk  Personvern