 Tommyastro
Crewman
Innlegg:10
 | | 09-01-2010 22:37 |
| Obs. rapport, 8. januar 2010
Observasjoner fra Arildsåsen med 22-tommer f/4.1. Grunnet en umulig mengde snø på selve åsen, observerte vi fra gårdsplassen til Kjell Audun Seldal. Han var så vennlig å slå av lysene utenfor huset, så det ble veldig bra. Vi fikk også komme inn og varme oss når vi ville! Temperaturen var nede i -12,5 grader C i løpet av kvelden, men det var tørt og vindstille. Grensemagnituden var antakelig rundt 6, snø gjorde at himmelen ikke var riktig så mørk som den av og til kan bli. Imidlertid var Melkeveien tydelig, og himmelen fylt med stjerner. Seeingen var dårlig. Observasjonene begynte kl. 19.00. Til stede: Eric, Tommy, Sigmund og Hans. Kjell Audun var også med oss en del av tiden.
Det ble i hovedsak konsentrert om svake, ofte ganske rike, åpne hoper som ikke tar seg godt ut fra bystrøk. Dette har vært en neglisjert kategori ved tidligere turer til Arildsåsen.
NGC 559, åpen hop i Cassiopeia: En nokså tettpakket ansamling av mange lyssvake stjerner med et par kraftigere overlagret. De svake går ut i grener. 120x.
NGC 1245, åpen hop i Perseus: Dette er en av de rikeste hopene i Perseus. Masse svake stjerner, uthult i midten. Ytterkantene til hopen ganske veldefinerte, så den er godt adskilt fra bakgrunnen, selv om stjernefeltet også ellers var rikt. Minnet litt om Caroline Herschels hop, men 1245 er svakere og ikke så rik, og dessuten mer uthult. Store mengder svake til meget svake stjerner. 120x.
M37, åpen hop i Auriga: Ved 120x svært rik på etter forholdene sterke stjerner. Stor og utstrakt, konsentrert til et bredt platå.
NGC 957, åpen hop i Perseus: Hadde en moderat rikdom av tydelige stjerner over et avlangt område, nærmest to krummede, parallelle linjer. 120x.
King 4, åpen hop i Cassiopeia: En kompakt liten hop, greit adskilt. Hadde ikke så stor stjernerikdom, men var konsentrert mot midten til en liten tettpakket linje av stjerner. Totalt sett lyssvak, og med svake stjerner. Hadde et par forgreninger av stjerner. 188x.
King 14, NGC 133, NGC 146, åpne hoper i Cassiopeia: Alle disse var i samme synsfelt ved 120x. De var i hvert sitt hjørne av en likesidet trekant. Alle var kompakte. NGC 133 hadde sterkest enkeltstjerner. NGC 146 og King 14 var begge oppkonsentreringer av moderat svake stjerner i et ellers rikt felt. King 14 var marginalt den største og hadde de svakeste stjernene.
NGC 1193, åpen hop i Perseus: Dette var en liten, veldefinert og tilsynelatende meget rik hop ved 120x. Synlig som en kornete tåkedott, hadde gradvis konsentrasjon mot et bredt kjerneområde. Ved 250x var stjerner oppløst mot en uoppløst tåkete bakgrunn.
NGC 1220, åpen hop i Perseus: Ved 120x meget godt adskilt hop av moderat svake til meget svake stjerner. Den var liten og virket kantete, hadde en brå oppkonsentrering helt ved midten. Også sett ved 188x.
NGC 1348, åpen hop i Perseus: En liten knute av nokså lyssvake stjerner, ikke spesielt rik, men godt adskilt. En 10 til 11 stjerner, en av dem var sterkere og muligens overlagret. Antakelig ved 120x.
NGC 1807 og 1817, åpne hoper i Taurus: Dette er den "andre Dobbelthopen", begge synlige i samme synsfelt ved 85x. De to hopene var ekstremt forskjellige. NGC 1807 var en grov ansamling av lyssterke stjerner med mye rom imellom. Hans telte en 16 til 17 stjerner. NGC 1817 var mye rikere med langt svakere stjerner. Den var litt uthult, og var avlang og ruglete. Den så ut til å ha flest stjerner mot vestkanten. Flere åpne rom innad var å se. God utstrekning på begge hopene.
NGC 188, åpen hop i Cepheus: Dette var en stor ansamling av moderat svake til svært svake stjerner, som kom best frem i sidesyn. Det var ganske mange svake, og svært mange meget svake stjerner å se. 120x.
King 10, åpen hop i Cepheus: En tåkeflekk av en hop, med en kile av ett dusin oppløste sterkere stjerner mot uoppløst glød. 120x.
King 18, åpen hop i Cepheus: Denne hopen lå litt lenger videre mot syd, og var en grovere, mindre rik hop en King 10. King 18 hadde klarere enkeltstjerner. 120x.
NGC 1931, åpen hop og refleksjonståke i Auriga: En fin kombinert hop og refleksjonståke med høy overflatelysstyrke. Ved 120x var en knute av tre stjerner i midten. Tåken var kompakt. Den var sterk nær midten, og avtok veldig jevnt og glatt ut mot kanten. Ved 250x ble noen flere stjerner sett, kanskje en 5 til 6 stk.
PK205+14.1, "Medusatåken", planetarisk tåke i Gemini: En stor, utblåst tåke. Meget lyssvak, hadde to avlange, parallelle klumper i sidesyn, forbundet med svakere tåke. 120x med OIII-filter. Den var ikke kommet så høyt over himmelen enda, og vi kunne med hell ha ventet litt med å se den.
M97, Ugletåken, planetarisk tåke i Ursa Major: Dette var en stor utblåst sirkulær tåke som vistes med god kontrast filtrert. De subtile, mørkere områdene var greie å se ved 120x og 188x. Kanten var veldefinert.
Rosettetåken, emisjonståke i Monoceros: En svær, utblåst, diffus tåke rundt en åpen hop. Den ble observert ved 85x og med OIII-filter. Det tilgjengelige synsfeltet i teleskopet er litt for lite for objektet, så vi måtte sveipe over tåken. Især i nord-vestre hjørne var tåke tykk og hadde her høyest overflatelysstyrke. Den hadde også her en skarp knekk hvor tåkebåndet endret retning. Tåken er blitt sett før med høyere kontrast under litt bedre forhold.
NGC 7635, Bobletåken, emisjonståke i Cassiopeia: Tåken var tydelig ved 120x og 188x filtrert, der den befant seg rundt en stjerne. Imidlertid var ikke den krummede boblen så godt synlig som ved en tidligere anledning ved Arildsåsen. Snø var med på å gjøre himmelen lysere, og luften var urolig.
NGC 2403, galakse i Camelopardalis: Da den ble funnet ved 85x, gled den inn i synsfeltet som en stor, tydelig oval av høy integrert lysstyrke. Overflatelysstyrken gikk fra moderat i sentrum til lav nær kanten. Subtile ujevnheter å se ved den forstørrelsen. Ved 120x forbedret synet seg. Med tid og sidesyn var svakt lysere og mørkere områder synlige, som var galaksens spiralarmer. To knuter av emisjonståker var synlige ovenfor og nedenfor kjernen, som diffuse "stjerner". Gikk med hell til 188x; spiralstruktur begynte å vise seg.
NGC 2158, åpen hop i Gemini: Befinner seg rett ved M35. En tydelig, utstrakt tåkedott med gradvis konsentrasjon mot midten, men uten veldefinert kjerne. Den stod frem med god kontrast. En god del enkeltstjerner var å se mot en kontinuerlig, tett tåke ved 120x. Innenfor denne kategorien av åpne hoper (typen "kornete tåkedott"), var dette kveldens flotteste. Svært rik. Vi gikk også innom M35, med sin store mengde lyssterke stjerner.
NGC 2266, åpen hop i Gemini: Denne lille, konsentrerte hopen hadde kraftigere og færre enkeltstjerner enn 2158, og uten så mye uoppløst tåke. Dog rik, og veldig kompakt og godt adskilt. 120x.
NGC 2355, åpen hop i Gemini: Denne var enda litt grovere og hadde litt mer rom mellom stjernene enn forrige. Utstrekningen var større. Kompakt og godt adskilt 120x. Var litt asymmetrisk konsentrert, i nordlig retning, med grener av stjerner sydover.
M1, Krabbetåken, supernovarest i Taurus: En ganske jevn, avlang tåke av stor total lysstyrke. Mer diffus i endene av storeaksen enn i sidekantene. 120x.
M78, refleksjonståke i Orion. Stor, lyssterk refleksjonståke med to stjerner innenfor. Var formet som en vifte, med veldefinert, rett nordlig kant. På sydsiden var den krummet og utblåst, med mer gradvis avtakende lysstyrke.
Kveldens siste deep-sky objekt var Oriontåka, som var ved kulminasjon. Den må kunne sies å ha vært et høydepunkt. Vi observerte først ved 120x uten filter. Foruten den intense kjernen, var det de langstrakte ytre delene på hver side som var inntrykksfulle, De var svært skarpt definerte, og belysningen gav dem et tre-dimensjonalt utseende. M43 på nordsiden fremstod med høy kontrast og hadde skarpe kanter der mørk tåke gjorde innhugg. Den hadde tydelig Pacman-fasong. Ved 85x og med OIII-filter fikk vi inn nesten hele tåken i et synsfelt på litt under en grad. Kontrasten til de sydligere delene av tåken ble vesentlig forbedret, og vi så en stor krummet rand langt syd for kjernen som nesten fulgte randen av hele synsfeltet. Den utblåste delen av tåken hadde høyest intensitet syd-vest for kjernen. Det nevnes at seeingen imidlertid var dårlig, så stjernene var tykke.
Vi kastet et kjapt blikk på Mars før vi pakket sammen, men den viste ingenting grunnet lufturo. En høyst vellykket tur!
Takk til Eric J for hans fine 22" og GOTOskalle Glad også til Hans(fikk is i barten Glad) og Sigmund
Håper alle skjønner at Eric skriver og jeg legger inn. Mine logger blir kjedlige.
Tommy SAF | | |
|